En dans på flammer

( Dette innlegget er ikke godkjent av «sosialantropologen» Agnethe Hertzberg, da hun synes at provinsielle turistattraksjoner ikke er verdig en intellektuell blogg om autentiske lokalsamfunn, og i sine generelle holdninger heller legger seg i søvn med uteliggere enn å nyte karneval med andre turister, kun for ta del i den ekte kulturen. )

The Kandyan Dance

For noen uker siden ble vi invitert med på tradisjonell «Kandyan Dance» som det nærmest er umulig å unngå om man først skulle reise til Kandy. Etthvert respektabelt hotel av en viss størrelse holder slike danseshow, og når skumringen nærmer seg, hører man trommingen som byr opp på dans overalt i byen. Noen av de lokale vi kjenner her nede lovet oss gode plasser, siden han hadde kontakter innad. Så da vi entret dansehallen, noen minutter for seint riktignok, kunne vår man geleide oss helt fram forbi tyve rader til første rad hvor det stod «Reserva» med store bokstaver. Forbi tyve tomme rader, og hvor kun rad nr. 2 hadde noen solstekte tyske turister.

Menn i skjørt. Ballerinadans. Trenger man å si mer?

Danserne entret podiet i masse slags forskjellige kostymer, akkompagnert med masse og til dels støyende musikk. Spesielt mannekostymene var underholdende – og særdeles lite überseksuelle. De snurret rundt som små ballerinaer i fargerike skjørt. Moro. Damene var desto roligere på scenen, og var mer fokusert på hånd og arm-bevegelser.

Heldigvis ble det litt mer fart på mannfolkene etter at kvinnene hadde gjort sitt. Etter en heseblesende trommesnurre-bang-tromme-bang (om noen skulle være i tvil, er de meget glade i trommer her nede), annonserte de en kort pause. Med to trøtte barn så vi vårt snitt i å gå hjem. For min del ville jeg ikke eksponere Jonathan for mye med ballerina-snurrende mannfolk i ung alder : – )

Heldigvis skulle mine bekymringer bli gjort til skamme. I seanse nr. 2 tok mennene endelig affære, og viste Jonathan ( og meg ) hvordan virkelige mannfolk oppfører seg.

Når dansingen var over, ble det en oppvisning med flammesluking, ildspruting og ikke minst litt dansing over glødende kull. Endelig fikk de vist litt av manndommen sin. Jonathan ville selvsagt at Pappa også skulle prøve å gjøre slik, men da måtte jeg nesten innrømme at jeg ikke var mann nok til det denne gang.

Flammer og glødende kull er alltid underholdning. Sjekk tyske turister i bakgrunnen.

Litt ildspruting er alltid gøy!

Om tatratatra

Dette er en liten blogg om hva vi opplever i Sri Lanka høsten 2011, slik at dere i Norge kan se hva vi opplever og få en smakebit av vårt liv her nede. For dere som har tenkt å besøke oss kan det også være en ypperlig mulighet til å få tips til noe dere selv har lyst til å oppleve.
Dette innlegget ble publisert i Inntrykk. Bokmerk permalenken.

2 svar til En dans på flammer

  1. Torild Inger sier:

    Turisten Torild som sit her heime i regn og storm, likar å sjå flotte glødande bilde og lesa gode forteljingar!!!Idag skal me ha god middag med Marie for å feira Svein Rune sin dag.

    • tatratatra sier:

      Da må du hilse så masse til Onkel Rune og Olla/Bestemor/Marie. Her er det faktisk kaldt i dag, bare 22 grader. Og stiv kuling og pisseregn. Så da stikker jeg til hovedstaden for å få litt sol. Det får da være måte på. Har 30 vers fra Buddhistiske hellige tekster som skal resiteres og memoreres på pali, Buddhas eldgamle språk, til neste onsdag. Pugg pugg, men det blir ikke mer eksotisk enn å synge vers på fremmede språk! Hils alle!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s